Medisinske prosedyrer
Sykehusklovnene samarbeider med helsepersonell for å gjøre den medisinske prosedyren og situasjonen best mulig for barnet. Vi bidrar til mindre bruk av tvang og beroligende midler, og helsepersonell kan fokusere fullt på sine oppgaver.
Sykehusklovnene merker en stor etterspørsel fra helsepersonell på sykehusene om tverrfaglig samarbeid. Sykehusklovnene kan blant annet bidra i prosedyrer som blodprøvetaking og sårskift eller ved MR og røntgen.
I noen tilfeller må barn holdes for å få gjennomført prøver eller undersøkelser, noe som defineres som tvang. Å måtte bruke tvang overfor barn, føles utfordrende, ubehagelig og vanskelig for helsepersonell, barn og foreldre. I noen tilfeller kan gjennomføringen være så utfordrende at barn legges i narkose.
Sykehusklovnenes tilstedeværelse har bidratt til å gjøre opplevelser av behandlinger og undersøkelse mindre traumatiske for både pasienter og foresatte. Samarbeidet bidrar også til at helsepersonellet enklere kan fokusere på sine oppgaver. I andre prosedyrer med sykehusklovner tilstede, kan behovet for beroligende og smertestillende reduseres, eller i noen tilfeller bli helt borte.
3-trinnsmetoden
I Sykehusklovnenes 3-trinnsmetode for prosedyresamarbeid inngår kommunikasjon med helsepersonell og barnet med pårørende før, under og etter prosedyresamarbeidet.
- Opprettelse av kontakt og samhandling
Det opprettes kontakt med barnet og pårørende, og de starter en samhandling det kan bygges videre på. Dette kan f.eks. være å initiere lek med sykehusutstyr, eller leke ut prosedyren med barnet for å ufarliggjøre og trygge barnet før og under prosedyren. Før vi møter pasienten, snakker vi med helsepersonell for å få informasjon om pasienten, alder, spesielle hensyn, hva som skal skje i prosedyre, og vi setter oss inn i utfordringene og hva som ønskes oppnådd.
- Støtte og kommunikasjon under prosedyren
Underveis i prosedyren støtter sykehusklovnene barnet og står sammen med barnet i situasjonen. Det kan det gis beskjeder eller sendes små tegn mellom klovner og helsepersonell.
- Avslutning
Sykehusklovnene avrunder sammen med barnet og pårørende, og i noen tilfeller er til stede når barnet våkner opp etter narkose. I etterkant har helsepersonell og sykehusklovner en kort debrief og evaluerer samarbeidet.
«Det måtte fire sykepleiere til for å ta blodprøve av sønnen min. Det opplevdes som et overgrep for ham – óg for meg, selv om jeg selvsagt forstår at dette er noe som er livsviktig å få gjort. Nå er sykehusklovnene med, og vi trenger ikke lenger noen til å holde ham fast. Nå er fokuset på klovnene ,og det er moro. Og armen, den får sykepleieren lov å stikke i uten problem.»
– Mamma Kari Midtsundstad
Klovnenes rolle
Klovnen er først og fremst barnets støttespiller som tar barnets opplevelse på alvor. Klovnenes tilnærming brukes som et verktøy for å oppnå et bestemt resultat, letter presset på barnet og ufarliggjør opplevelsen.
Eksempler på teknikker
- Ufarliggjøre sykehusutstyr gjennom lek, samspill og humor
- Avlede/dele fokus med nysgjerrighet
- Stå sammen med barnet/speile situasjonen/dele opplevelsen
- Omskape frykt og engstelse til lek og nysgjerrighet
- La barnet være eksperten
Dokumentert effekt
Fra 2019 til 2020 gjennomførte Oslo Universitetssykehus sammen med Sykehusklovnene, en kvalitetsstudie for å dokumentere effekten av samarbeidet mellom helsepersonell og sykehusklovner i medisinske prosedyrer. Studien ble ledet av Guro Grindheim, spesialist i anestesiologi og overlege ved OUS.
I studien rapporterte helsepersonell at det ble brukt tvang hos kun 3 av 47 barn i gruppen som hadde sykehusklovn og hos 17 av 50 i kontrollgruppen. Dette betyr at det ble brukt vesentlig mer tvang ved prosedyrene der Sykehusklovnene ikke var til stede.
Studien viser at Sykehusklovnene gir signifikant mindre bruk av tvang og beroligende midler. I tillegg ser vi at klovnene har en terapeutisk effekt på barna ved prosedyrer.
Resultatene stiller seg inn i rekken av internasjonale studier som viser at bruk av sykehusklovn ved ulike prosedyrer kan bidra til en bedre opplevelse for barnet.