Hjemmebesøk - Barnepalliasjon
Barnepalliasjon er en tverrfaglig tilnærmingsmåte for å bedre livskvaliteten til pasienter og deres familier/pårørende i møte med livstruende eller livsbegrensende tilstander.
Med midler fra Helsedirektoratet har Sykehusklovnene fått mulighet til å møte barn og unge med palliative diagnoser der hvor de befinner seg. Vårt spesialiserte og mobile klovneteam reiser på besøk til sykehus, institusjoner og i det private hjem.
Hovedmålet er å støtte både pasient, pårørende og palliative team/helsepersonell gjennom vår tilstedeværelse hos barnet. Vi leter frem det friske i barn og unge, skaper pusterom, vekker fantasien og stimulerer til livsglede og mestring.
På lag med helsepersonell
Klovnemøtene blir gjennomført i private hjem, på sykehus og i andre institusjoner. Vi har utarbeidet en egen struktur og fremgangsmåte for kontakt, informasjonsflyt, og forberedende møter med helsevesen og familier over hele landet. Gjennom å videreutvikle egen metodikk for denne typen sykehusklovning, kan vi nå tilpasse besøkene til den enkelte, slik at vi kan komme på besøk alene eller sammen med helsepersonell. Helsepersonell har også mulighet til å be om bistand i prosedyrestøtte for pasientene slik vi gjør på de ulike barneavdelinger på sykehusene.
Vi får gode tilbakemeldinger på hvordan vår tilstedeværelse kan være med å redusere bruken av tvang og beroligende midler for å få gjennomført nødvendige medisinske prosedyrer. Vi ser også effekten av å bevare det lekende barnet helt inn i terminalfasen, som er en ekstremt krevende situasjon for alle berørte. Men også i møte med døden kan barnet og ungdommen og deres pårørende ha behov for noen som er med å stimulere til fantasifulle øyeblikk som virvler opp lek, værekraft, egen identitet og skaperevne.
På lag med barnet
Vår viktigste oppgave er å «tune inn» på de vi treffer ved våkenhet og tilstedeværelse, og evne til improvisasjon. Vårt mål som sykehusklovner er ikke å underholde, men å invitere de vi møter til å selv å være aktive, og dette kan skje på mange nivåer. Vi kommuniserer alltid ut ifra barnets perspektiv, med et språk som er lett tilgjengelig og som fungerer som en invitasjon til samspill. Selv om vi fokuserer på det friske betyr ikke det at vi overser barnets situasjon eller ignorer andre følelser enn glede. Å være frisk er også å reagere med følelser som sinne, sorg og redsel. Som klovner kan vi ta imot og bruke disse energiene til å bygge broer over til det kreative og konstruktive. Alle reaksjoner er positive tegn på at det finnes krefter i en kropp. Når barnet blir en aktiv part i møtet kan de ofte fortsette i denne «nye energien» som har blitt virvlet opp etter at sykehusklovnene har forlatt rommet.
Å se de usynlige barna
Vi har vært opptatt av et tverrfaglig samarbeid med helsepersonell og instanser som jobber med palliative barn og ungdom i hele landet. Det er viktig for oss at dette prosjektet blir kjent, slik at vi kan nå ut til de som trenger oss. Vi ønsker å møte disse pasientene som ofte blir kalt de usynlige barna. Derfor har vi knyttet til oss nye samarbeidspartnere og er i dialog med det palliative fagmiljø gjennom foredrag, konferanser, informasjonsmøter og undervisning. Vi holder også kontakt og erfaringsutveksling med internasjonale søsterorganisasjoner innen sykehusklovning som har lignende prosjekter innen palliasjon.