Møt vår ambassadør, Bettan!
I flere år har vi på sykehusklovnkontoret registrert at Elisabeth Andreassen har vært en lojal fastgiver, og vi har lært å kjenne det oppriktige engasjementet hun har for barn og unge som trenger hjelp og støtte i livets vanskelige faser.
«For å begynne litt tilbake da barna kom til i verden, ønsket jeg å engasjere meg i en sak som jentene skulle få med seg fra de var små. Gi dem en forståelse av at det finnes de som ikke har det like bra som oss, og vise at det også er mulig å hjelpe. Vi fikk to fadderbarn, og besøkte et av fadderbarna i en barneby i Tallin. Det var fint å vise dette til døtrene våre, og å se hva pengene gikk til, helse, skole og til klær. Vi så at barna der hadde det bra.»
Etter tjue år som fadder ønsket jeg å bruke engasjementet mitt på noe norsk. Noe som jeg kunne ta og se på, og være sammen med. Noe nært. Jeg hadde hørt mye om Sykehusklovnene, blant annet gjennom en venn som har en datter som lå syk i tre år på Rikshospitalet. Hun, en ungdom på 16-17 år som ikke var et barn, hadde likevel så stor glede av dem. Så egentlig gjennom henne fikk jeg vite hvor mye sykehusklovnene betyr. Jeg sjekket litt ut og tenkte: «Dette er jo fantastisk!», tegnet meg som månedsgiver, og fikk med meg min mann, og fler.»
Møtet med Kari og SuperSindre
«Helt tilfeldig så jeg en post på Facebook der mamma Kari fortalte om hvor vanskelig det var å ha aleneansvar for lille Sindre som trenger oppfølging hele døgnet, om det å ikke få hjelp i en svært vanskelig situasjon. Så jeg ringte Kari og spurte om jeg kunne hjelpe med noe, i alle fall om jeg kunne være en støtte. Gjennom Kari så jeg også hva sykehusklovnene betydde for familier, og Sindre selv, som nesten er avhengig av dem når han er på sykehuset.»
Elisabeth på bursdagsbesøk hos Sindre
Husk å se andre
«Jeg hatt så mye suksess og møtt så mye folk, reist verden rundt, jeg har altså fått og fått og fått! Å bidra til å hjelpe gir meg så stor glede. Jeg har så sykt mye overskudd i livet, i hjertet mitt i hele mitt system i kroppen, og jeg har så mye å gi.
Og på grunn av en oppdragelse fra mor og far, lærte jeg å engasjere meg for andre og ikke bare tenke på meg selv først. Jeg hadde fantastiske foreldre som viste i praksis hvor viktig det var å bry seg. Jeg vokste opp med to fosterbarn i familien som bodde hos oss i 10 år. Selv om det ikke alltid var lett, er jeg utrolig glad for ballasten jeg fikk med meg, og min kloke mors ord: «Husk å se andre».
Jeg tenker mye på hvor godt jeg har det i livet, jeg er utrolig takknemlig, og tenker på det hver eneste dag. Også jeg har hatt tunge stunder, jeg mistet jo min mann, mitt livs store kjærlighet og den beste pappaen for døtrene våre. Men fine ting slutter ikke å skje, man bare slutter å se de en stund.»
Kjært barn har mange navn, her Alfakrøll og Bettan, det må jo bli Alfabettan!
Bli med i heiagjengen for barna!
«Barna våre er det vi er aller mest opptatt av og konstant bekymret for, og når noen opplever at livet raser sammen og endrer seg totalt fra ett sekund til et annet, så synes jeg det er flott å vite at Sykehusklovnene er der ute og kan bidra med et pusterom, livsglede i en vanskelig situasjon. For meg er det SÅ meningsfullt å være i Sykehusklovnenes heiagjeng for barna!»
Ambassadøroppgaver
Det har vært en glede for Sykehusklovnene å få Elisabeth som ambassadør, og for de som ikke ved det, dette er en dame med et stort hjerte, et stort engasjement og med mye energi! Og helt klart et JA-menneske. Elisabeth har vært med på filminnspilling, en fantastisk mini-konsert da Sykehusklovnene etter lang tids forberedelse endelig startet opp på Sykehuset Østfold, Kalnes, og har vært på work shop med sykehusklovnene våre. I tillegg er Elisabeth aktiv i sosiale medier og heier på oss, deler og poster fine ting om Sykehusklovnene. Følg henne da vel!
Tusen millioner takk til Elisabeth, eller vår egen RødBettan.
