Maxine P. (Uten Tvil!)
Jeg kommer fra den østre ytterkanten av Oslo. Der vokste jeg opp blant bøllefrø og epleslangere. Det var kult. Jeg var den kuleste i gata, unntatt nabogutten, for han hadde en sukkerspinnmaskin!
Etter at jeg hadde var vokst opp ferdig, tok jeg banen til byen og så tok jeg en trikk og så plutselig – BOINK- var jeg på sykehuset! Der møtte jeg så mange kule barn og ungdommer! Jeg har aldri hatt det så kult! Her vil jeg være for alltid tenkte jeg.
Jeg fant meg et bøttekott som ingen brukte og flyttet inn der. I bøttekottet mitt har jeg alt jeg trenger, blant annet en seng av ballonger som er skikkelig myk, en dyne av silkepapir og en pute av bommullsdotter. I tillegg har jeg har en lampe som lyser når jeg får lysende ideer og en svær bok jeg skriver alle ideene mine i ....hva mere har jeg? -Jeg har en egen sukkerspinnmaskin!
Jeg gleder meg til hver dag, men jeg gleder meg aller mest til å bli venn med deg!
- Spesialitet/triks: Å være heeeelt stille, det er jeg kjempegod til! Uten å si et eneste ord. Helt stille! Kjempelenge kan jeg være heeeelt stille. Seriøst! Super super SUPERSTILLE!
- Instrument: Minigitar.
- Hobby: Synging. Høyt og lavt.
- Yndlingsmat: Softis! Og sjokoladeboller! Og spaghetti med kjøttsaus! Og potetgull! Må jeg velge en?
- Yndlingsdrikke: Om sommeren, iste med ferskensmak. Om vinteren, kakao med MASSE krem!
- Jeg kan ikke leve uten: Minigitaren min og å møte deg!
- Her er det størst mulighet for å treffe meg: I en av de maaaange laaange trappene på Drammen sykehus, men bare nedover. Mellom pianoet og apekattene på Rikshospitalet, på den kule skolen på Kalnes, eller under rekechipsene i Tønsberg.
«Wow! Så kult!»
