Mindre tvang og færre legemidler med sykehusklovner
KLOVN ELLER IKKE KLOVN: Det er ikke alle studier som har så fine parametre, men det er kanskje vanskelig å dosere. Figuren er hentet fra artikkelen Humour therapy intervention to reduce stress and anxiety in paediatric anaesthetic induction, a pilot study av C. Romero Leguizamon og medarbeidere (Br J Anaesth 2017; 119: 847-8), viser fordelene med klovner til medisinske tiltak.
Sykehusklovner har blitt forsket på i flere land, og forskningen viser at de kan gi mindre engstelse og bruk av tvang og legemidler i forbindelse med nødvendige prosedyrer og intervensjoner hos barn på sykehus. I 2019 ble det også gjennomført en studie i Norge som viste at bruk av sykehusklovnene fører til mindre bruk av tvang i forbindelse med innledning av narkose. Det fører også indirekte til lavere legemiddelbruk.
— Det er en økende trend i samfunnet at man ikke aksepterer bruk av tvang, og det innbefatter at det over flere år har vært en økende bruk av perorale eller nasale medikamenter av typen midazolam og deksmedetomidin, sier spesialist i anestesiologi og overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS), Guro Grindheim, som var med på å planlegge og gjennomføre studien i samarbeid med Sykehusklovnene.
Signifikant reduksjon i tvang og engstelse
Grindheim forklarer at studien ble gjort på barn som kom planlagt til undersøkelser eller små prosedyrer i narkose for å se om sykehusklovnenes tilstedeværelse rundt barna i forkant av og inn i situasjonen, hvor de skulle få narkose, kunne bidra til at de sjeldnere måtte utøve tvang overfor barna.
— I den studien vi gjennomførte, så fant vi at både foreldrene, observerende helsepersonell og utøvende helsepersonell fant en vesentlig og signifikant reduksjon i bruk av tvang og redusert engstelse hos barna. Det er viktig å understreke at tvangsforståelsen både har en fysisk komponent i seg som innbefatter holding, men også en emosjonell komponent i at man tvinger en pasient til noe, uten at man nødvendigvis holder, sier hun.
Sikker på at klovnene gir mindre legemiddelbruk
Helsevesenet har et prinsipp om at det skal gis så lite som mulig medikamenter, spesielt til barn, og at det bør være god indikasjon hvor ikke-medikamentelle tiltak også er vurdert. I tillegg gir ikke alle beroligende legemidler ønsket effekt, og barna kan for eksempel likevel være engstelige for narkosen. Grindheim forklarer at det har vært økende bevissthet rundt ikke-medikamentelle tiltak som bidrag til å kunne gjennomføre prosedyrer på en måte hvor barna opplever mestring og kontroll.
I den studien vi gjennomførte, så fant vi at både foreldrene, observerende helsepersonell og utøvende helsepersonell fant en vesentlig og signifikant reduksjon i bruk av tvang og redusert engstelse hos barna.
Guro Grindheim, overlege Oslo universitetssykehus
Forskningen deres viste tydelig at klovnene kan føre til mindre bruk av tvang. Grindheim er også rimelig trygg på at bruk av klovner har en direkte effekt på legemiddelbruken selv om studien deres var for liten til å vise statistisk signifikante forskjeller i legemiddelbruken. Hun håper de får finansiering til å gjennomføre en ny studie med fokus på tidsbruk hvor de samtidig kan se på legemiddelbruk.
— I en sånn studie hadde det vært veldig gøy å faktisk objektivisere medikamentbruk i premedikasjon.
Legemiddelbruk tar tid
Grindheim poengterer at tidsbruk også er en relevant faktor.
— Ethvert medikament vi gir, enten vi gir det oralt eller nasalt, har en anslagstid: Det vil si at fra vi gir medisinen som premedikasjon i et forsøk på å skape et roligere barn, så må vi avsette tid til at det skal virke, før vi kan gå videre i pasientforløpet.
GOD MEDISIN: Barna glemmer lett smerte og det leie når Coco og Bella dukker opp. Fotograf: Tore Rasmussen Steien
Derfor ønsker de å sammenlikne tiden helsepersonell bruker til å vente på at legemidlet skal fungere og tiden sykehusklovnene trenger til å etablere relasjon til barnet i forkant og bistå barnet inn i prosedyren.
— Sånn sett innbefatter sykehusklovnene en ikke-medikamentell tilnærming som også avlaster tidsbruk for helsepersonell, påpeker hun som selv har god erfaring med bruk av sykehusklovner klinisk.
— Den store gevinsten er at barna ser sykehusklovnene som noe distinkt annet enn ethvert helsepersonell. Som narkoselege for barn så finnes det ingen måte jeg kan eller vil lure et barn ut av vissheten om at det er min rolle, og klovnene er noe helt annet og foreldrene er også noe annet. Klovnene avlaster både foresatte og oss helsepersonell, slik at vi egentlig beholder den entydige rollen på godt og vondt, og så er sykehusklovnene en selvstendig aktør som understøtter barnet og bare barnet.
(Publisert i NFT nr. 9/2024 side 25-35.) Les artikkelen her
