Mitt liv som sykehusklovn

Som barn drømte Elisabeth om sirkuset og klovnene.

Hver gang sirkuset kom til kysten, satt jeg på første benk og dinglet med beina. Jeg drømte om å få bli med sirkuset videre.

Hver gang det var karneval sydde mamma prikker på pysjamasen min, kjøpte klovnenese og klipte hull i den røde filthatten til flettene mine.

Førtifem år senere stikker jeg fortsatt flettene ut av hatten når jeg går på jobb i Sykehusklovnene.

Det startet med et stort menneske som tok drømmen til et lite menneske alvorlig. Og det er akkurat det sykehusklovning handler om; å ta barneperspektivet på alvor, plutselig har det blitt et helt liv. I alle disse årene har jeg brukt den røde nesen på teater, sirkus, flyktningeleirer, asylmottak eller sykehus. Jeg har sett teaterkunstens uante muligheter og blitt rik på menneskemøter.

Det har vært et eventyr å følge Sykehusklovnene fra vi satt et par stykker rundt kjøkkenbordet til dagens organisasjon som dekker hele Norge og samarbeider med søsterorganisasjoner i utlandet.

Selv om det er skuespillerne i Sykehusklovnene som har vært modige og innovative gjennom å utvikle fagfeltet, er det ikke sykehusklovnene som er heltene i dette eventyret. Det er alle barna og ungdommene vi har møtt gjennom 25 år. Hver eneste dag er det noen som åpner dørene til oss på norske sykehus.

Hver eneste dag er det barn og unge som bidrar med sin energi og sine krefter i våre møter. Vi ler, gråter, slåss, danser, reiser ut i universet og står sammen i alle slags situasjoner. Vi heier på hverandre når vi er på vårt mest sårbare og står sammen i møte med det ukjente. Det sier noe om oss mennesker at samme hvor tøff situasjonen er, kan vi styrke værekraft og identitet gjennom samhandling og mestring. Vi trenger å virvle opp alle kreftene vi kan finne i oss selv, i møte med både sykdom og små eller store kriser.

Å jobbe som sykehusklovn er som et omvendt teater, der målet er at publikum skal få vise frem kunstene sine og styrke energien sin sammen med oss.

Å være sint, reise seg opp på to bein, lukke opp øynene eller å si nei kan også være mestring. Sammen skaper vi små lommer av handlingsfrihet, samme hvor låst situasjonen kan virke. Å trekke pusten kan være en stor bevegelse for en liten kropp, og med pusten kan vi blåse på en fjær som kan være begynnelsen på en lek eller en spennende historie.

Så lenge vi puster, er alt mulig. Og når vi ikke puster lenger, er det noen som skal elske og minnes oss for alltid. Sykehusklovnenes arbeid med barn i alvorlig sykdomsforløp handler om de lange linjene. Det handler om et helt samfunn som bør la seg inspirere av barneperspektivet i møte med både sykdom, liv, død.

Jeg håper at jeg kan jobbe som sykehusklovn til jeg ikke orker å ta på meg nesen lenger. Jeg håper at nye generasjoner av sykehusklovner videreutvikler fagfeltet og fortsetter å inspirere andre som jobber med barn og unge. Jeg håper på en snuoperasjon fra et tankesett hvor den voksne blir sett på som mesteren som barnet skal kopiere, til et samspill hvor vi er likeverdige mennesker, uansett alder, status eller posisjon. Og mest av alt håper jeg at vi alle husker på hvor fantastiske vi er og hvor sterke vi er sammen.

Vi bor på denne lille prikken av en planet i det store universet sammen. Vi skinner som stjerner både på jorden og på himmelen, og kjærligheten mellom oss kan bære det umulige, samme hvilken farge vi har på nesen.

Å jobbe som sykehusklovn handler om å møte kraften i både små og store mennesker. Det handler om å feire små og store seirer og det handler om å tåle tårer og smerte sammen. Det handler om å leve best mulig akkurat der vi er. Å få jobbe som sykehusklovn er som å få være en ekspressoutgave av et menneske, alt litt forsterket og inspirert av barnet som ufiltrert evner å være i nuet.

Sykehusklovning er et kunstutrykk som kan lyse vei og skape nye måter å kommunisere på. For meg koker det hele ned til kjærlighet og å få lov til å møte nye venner med hjertet på nesa. Takk!

Tekst: Elisabeth Helland Larsen
Foto: Kristin Aafløy Opdan, Ida Brekke og Brian Cliff Olguin

I 2026 fyller Sykehusklovnene 25 år. Gjennom jubileumsåret deler vi historier om menneskene, øyeblikkene og milepælene som har formet organisasjonen. Dette er én av dem.