Sykehusklovnene håper på fast finansiering

At sykehusklovning har en stor økonomisk effekt for Helse-Norge, det er det ingen tvil om.

^{Ellen Arnstad, daglig leder, Sykehusklovnene}

Sykehusklovnene har bygget opp organisasjonen, kompetansen og tilliten i helsevesenet siden den spede oppstarten i 2000. De har blitt noe mer enn klovner som alle gleder seg over som et litt tilfeldig underholdningsbidrag. De nyter stor respekt hos helsepersonell og er til stede på 20 sykehus i Norge.

— Klovnene er en del av helheten på avdelingene. De er ikke noe som bare kommer inn fra sidelinjen og gjør et eller annet gøy og moro i foajeen: Det er en nøkkel for at dette skal fungere, spesielt når det gjelder bistand i medisinske prosedyrer, sier daglig leder Ellen Arnstad.

Ikke én krone i statlig støtte

Sykehusklovnene lever av innsamlede midler fra private givere, organisasjoner og næringslivet. Etter at de mistet tippemidlene og gaveforsterkningsordningen, som utgjorde rundt 25 prosent av inntektene, har de ikke fått én krone i fast statlig støtte.

— Vi har et samfunnsoppdrag som vi leverer på, men det kommer ikke noe penger automatisk fra samfunnet bortsett fra prosjektmidler som vi må søke om og som kun er ett år om gangen, understreker Arnstad.

— Men at sykehusklovning har en stor økonomisk effekt for Helse-Norge, det er det ingen tvil om, og nå kommer vi til å få frem det veldig tydelig gjennom et samfunnsregnskap som Prosperastiftelsen skal lage for oss, legger hun til.

MOBILE KLOVNER: Sykehusklovnene reiser ut på klovnebnesøk, men da forhåpentlig med litt færre i bilen.

Mindre medisinering, mindre tvang, færre traumer og økt livskvalitet kan det settes en prislapp på, og Sykehusklovnene ser frem til å få rapporten om hva de faktisk bidrar med til helsevesenet i kroner og øre. De håper det kan hjelpe til å overtale politikerne om at de fortjener fast finansiering. Da vil de kunne ha flere klovner på flere sykehus og glede enda flere barn.

(Publisert i NFT nr. 9/2024 side 25-35.) Les artikkelen her