Sykehusklovnenes tilstedeværelse reduserer behovet for beroligende midler og bruk av tvang

24.02.2025

Sykehusklovnene bidrar i stadig flere medisinske prosedyrer på sykehus. En kvalitetsstudie ved Oslo universitetssykehus viser at bruk av sykehusklovner har terapeutisk effekt og fører til vesentlig mindre tvang.

Barn med akutt eller kronisk sykdom gjennomgår mange medisinske prosedyrer på sykehus. Enkelte er ubehagelige, mens andre kan oppleves skremmende eller smertefulle. Bruk av tvang i forbindelse med prosedyrer er utbredt. Ikke-medikamentelle tiltak som avledning, lek og informasjon er vist å redusere engstelse og ubehag.

I 2020 gjennomførte Oslo Universitetssykehus en kvalitetsstudie for å dokumentere effekten av samarbeidet mellom helsepersonell og sykehusklovner ved innledning til narkose. Studien ble ledet av Guro Grindheim, spesialist i anestesiologi og overlege ved OUS.

«Studien viser at Sykehusklovnene gir signifikant mindre bruk av tvang og beroligende midler. I tillegg ser vi at klovnene har en terapeutisk effekt på barna ved prosedyrer,» sier Guro Grindheim.

Sykehusklovnenes tilstedeværelse reduserer behovet for beroligende midler og bruk av tvang

Guro Grindheim, spesialist i anestesiologi og overlege ved OUS.

Dette samsvarer med internasjonal forskning som viser at humor, lek og glede kan redusere smerte, styrke immunforsvaret og dempe stress. Sykehusklovnene bruker disse verktøyene for å skape en trygg atmosfære der barna opplever større mestring og mindre frykt.

Tvang fortsatt utbredt

Til tross for økt fokus på barns opplevelser i helsevesenet, viser andre studier at tvang fortsatt brukes i opptil 70 prosent av prosedyrene som gjennomføres på barn. Ifølge FNs Barnekonvensjon skal tvang kun brukes dersom det ikke finnes mindre inngripende alternativer. Derfor er det avgjørende å utforske metoder som kan gi barn bedre opplevelser og redusere behovet for tvang.

Psykologspesialist ved Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus på OUS og Rikshospitalet, Maren Lindheim, møter i sin jobb barn som er traumatisert av tidligere opplevelser på sykehus og som senere trenger oppfølging over tid.

«Foreldrene forteller om behandlingssituasjoner der barna er redde og ufrivillig må holdes fast. Noen ganger kan du ikke forhindre dette, men i de fleste tilfeller kan man bruke andre metoder for å hjelpe barnet til bedre mestringsstrategier. I denne sammenhengen er ikke-medikamentelle tiltak, som bruk av sykehusklovner, svært verdifulle,» sier Lindheim.

– Det har vært en fin dag på jobb. Ja, en lykke å få lov til å være med de fantastiske Sykehusklovnene og få se på nært hold hvor stor forskjell de gjør for barn og unge som er syke, fortalte kronprinsesse Mette-Marit.

Onsdag 5. mars kommer Kronprinsessen til Ullevål sykehus for å se hvordan Sykehusklovnene jobber for barn som virkelig trenger å få oppleve glede og mestring i krevende situasjoner på sykehus.

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift har skrevet en nydelig historie, som vi gjerne vil dele med deg. De fanger måten vi jobber på godt og det viser viktigheten av å samarbeide med helsepersonell. En liten jente skulle gjennom hjertekateterisering, en undersøkelse av hjertet under narkose. Operasjonssalen var klargjort, og en skokk hvit- og grønnkledde – overleger, leger, kardiologer, sykepleiere og anestesiteam – står klare. Men jenta har vært på sykehuset altfor lenge, alt har låst seg, hun skriker og skriker og nekter å samarbeide. De har prøvd alt og er på nippet til å avblåse hele prosedyren.