Sykehusklovnenes tilstedeværelse reduserer behovet for bruk av tvang
Barn med akutt eller kronisk sykdom gjennomgår mange medisinske prosedyrer på sykehus. Enkelte er ubehagelige, mens andre kan oppleves skremmende eller smertefulle. Bruk av tvang i forbindelse med prosedyrer er utbredt. Ikke-medikamentelle tiltak som avledning, lek og informasjon er vist å redusere engstelse og ubehag.
I 2020 gjennomførte Oslo Universitetssykehus en kvalitetsstudie for å dokumentere effekten av samarbeidet mellom helsepersonell og sykehusklovner i møte med barn før narkose og billeddiagnostiske undersøkelser. Studien ble ledet av Guro Grindheim, spesialist i anestesiologi og overlege ved OUS.
Resultatet viser:
- Totalt 97 barn deltok (47 med sykehusklovn, 50 i kontrollgruppe).
-
Bruk av tvang ble rapportert hos 3 av 47 barn (6 %) når klovnene var til stede – mot 17 av 50 (34 %) uten klovner.
-
Forskjellen er på 28 %.
«Studien viser at Sykehusklovnene gir signifikant mindre bruk av tvang. I tillegg ser vi at klovnene har en terapeutisk effekt på barna ved prosedyrer,» sier Guro Grindheim.
Guro Grindheim, spesialist i anestesiologi og overlege ved OUS.
Dette samsvarer med internasjonal forskning som viser at humor, lek og glede kan redusere smerte, styrke immunforsvaret og dempe stress. Sykehusklovnene bruker disse verktøyene for å skape en trygg atmosfære der barna opplever større mestring og mindre frykt.
Tvang fortsatt utbredt
Til tross for økt fokus på barns opplevelser i helsevesenet, viser andre studier at tvang fortsatt brukes i opptil 70 prosent av prosedyrene som gjennomføres på barn. Ifølge FNs Barnekonvensjon skal tvang kun brukes dersom det ikke finnes mindre inngripende alternativer. Derfor er det avgjørende å utforske metoder som kan gi barn bedre opplevelser og redusere behovet for tvang.
Psykologspesialist ved Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus på OUS og Rikshospitalet, Maren Lindheim, møter i sin jobb barn som er traumatisert av tidligere opplevelser på sykehus og som senere trenger oppfølging over tid.
«Foreldrene forteller om behandlingssituasjoner der barna er redde og ufrivillig må holdes fast. Noen ganger kan du ikke forhindre dette, men i de fleste tilfeller kan man bruke andre metoder for å hjelpe barnet til bedre mestringsstrategier. I denne sammenhengen er ikke-medikamentelle tiltak, som bruk av sykehusklovner, svært verdifulle,» sier Lindheim.
