Sykehusklovnene skaper tryggere forhold under Botox-behandlinger ved St. Olavs hospital
Det første spiret til samarbeidet ble sådd på St.Olavs hospital for over ti år siden. Det var under en vanlig klovnedag på barne-poliklinikken at sykehusklovnene ble involvert i en medisinsk prosedyre hvor en pasient skulle få Botox-injeksjoner, som kan være svært smertefullt. Resultatet var overveldende positivt, og det la grunnlaget for et strategisk samarbeid mellom sykehusklovnene og helsepersonellet.
Kristina Kiberg, kjent som sykehusklovnen Thalia, har vært med helt siden begynnelsen
– Vi fikk vite at pasienten ikke ville ta botox på grunn av frykten for ubehag og smerte fra sprøytestikkene. Vi var med, vi avledet og skapte et trygt og lettere rom, og det gikk så bra! Legen fikk satt botox uten problemer. Mammaen til barnet, som selv var sykepleier, så den gode effekten klovnene hadde. Hun ga tydelig uttrykk overfor legen at klovnene burde være til stede ved flere anledninger, forteller Kristina.
Fra den dagen har vi vært til stede under Botox-injeksjoner én gang i uka på St.Olavs hospital.
Sykehusklovnen Thalia (Kristina Kiberg) i møte med et barn på St.Olavs hospitalFoto:Tonje Kinn
Effekten av sykehusklovnenes tilstedeværelse
Pasientgruppen som mottar Botox-behandlinger har Cerebral parese (CP), en tilstand som fører til ufrivillige muskelspasmer på grunn av nervesystemskader. Botox har en beroligende og smertelindrende effekt, men behandlingen kan ofte oppleves smertefull. Det kan være snakk om mange sprøytestikk på ubehagelige steder på kroppen, og behovet for smertelindring kan være stort. Noen pasienter får behandling i narkose, med lystgass, eller med bedøvende midler.
Med sykehusklovnenes tilstedeværelse har man over år sett at det er mulig å redusere bruken av slike midler betydelig. Barnet får engasjere seg i lek og aktivitet som kan virke stressdempende og lede fokus vekk fra negative tanker og smerte. Sykehusklovnene bidrar til å lette stemningen, slik at opplevelsen blir mindre skremmende for barnet. Det skaper en mer positiv opplevelse for både barnet, pårørende og helsepersonell. Etter hvert kan barnet føle mestring og blir tryggere på prosedyren og situasjonen hen skal igjennom.
Vi utvikler en nær relasjon med pasientene ettersom de kommer jevnlig. Noen barn vil ikke gjennomgå botoxbehandling uten at sykehusklovnene er til stede. Sykehusklovnene er også til stede for å støtte foreldre og pårørende. Hvis vi møter en bekymret mor, kan vi holde henne i hendene og ha en rolig og støttende samtale, forteller Kristina.
Kristina husker spesielt møtene med en gutt
– Det var en gutt med multihandikap og ingen verbal kommunikasjon. Sykepleieren advarte oss om at han kunne være litt voldelig, så vi ble bedt om å holde en viss avstand.
«Hvis dere får kommet nær ham, får dere en medalje», sa sykepleieren, forteller Kristina.
– Møtet gikk overraskende bra, og vi fikk et godt samspill med ham. Vi opplevde aldri han som voldelig. Vi brukte musikk og rytmeegg under møtene, noe han virkelig likte. Vi møtte han i mange år, og han lette ofte etter rytmeegget i klovnens lommer. Derfor måtte vi alltid ha med et rytmeegg. Slike møter er virkelig unike og fantastiske. Det gir barnet noe å glede seg til, noe trygt og kjent, sier Kristina.
Line Berbu, seksjonsleder spl. Barneortopedisk seksjon, forteller om det gode samarbeidet
– I 2017 fikk St. Olavs hospital som første sykehus i landet tilbud om å starte opp en pilot med «klovner til prosedyrer». Barn med cerebral parese (CP) har ikke sterke interesseorganisasjoner i ryggen, og det er en pasientgruppe som det er lite snakk om i samfunnet. For oss var det viktig at denne pasientgruppen skulle få dette tilbudet. Vi valgte å prøve ut «klovner til prosedyrer» der barn med CP fikk satt Botox, forteller Line.
– Barn med CP er en sårbar pasientgruppe som har mange sykehusopphold på de fleste av våre avdelinger. De har spastisk muskulatur og kommer inn for å få satt Botox hver 3-4 måned. Noen får gjort dette i narkose på operasjonsstua, mens andre gjør dette i lokalbedøvelse på poliklinikken. Å få satt Botox i muskelen er en smertefull behandling. De som klarer å gjennomføre dette i våken tilstand, mestret dette gjennom blant annet å få lokalbedøvelse i form av emlaplaster, isspray og- eller beroligende og noen ganger lystgass.
Avledning fra klovnene kommer inn som en forsterkende effekt. Hadde vi ikke kunne gitt dette tilbudet, hadde flere barn måtte fått narkose. Vi opplever sykehusklovnene som meget profesjonelle og etter mange år kjenner de barna godt og vet hvordan de skal avlede dem. De forstå hvordan de skal fungere sammen på behandlingsrommet og samhandlingen er god.
– Piloten ble en stor suksess, og tilbudet fra Sykehusklovnene har blitt permanent, noe vi på St. Olavs hospital setter stor pris på, avslutter Line.
