En klovn og en venn

Da Viggo Venn begynte som sykehusklovn i 2017, visste han lite om hvor sterkt møtene med barna kom til å prege ham. Han hadde erfaring fra scenen og var vant til å bruke humor i arbeidet sitt. Men sykehuset var noe annet. Tempoet var roligere, situasjonene mer sårbare, og ofte kunne et lite blikk bety mer enn en replikk.

Jeg digger når barnet blir den modige, den sterke eller den smarte, sier han.

Han beskriver det som et av de fineste øyeblikkene i jobben: når rollene snus, og barnet – som ellers må forholde seg til behandling, prosedyrer og voksne beslutninger – får være den som bestemmer.

– Når klovnene kommer inn på rommet, kan barnet plutselig få kontrollen tilbake.

Midt i det medisinske alvoret kan det oppstå et lite pusterom. Et rom for fantasi og lek, alltid på barnets premisser.

– Det handler om å finne et magisk pusterom. Et sted hvor vi kan spre glede på et sted hvor det ellers skjer mye kjedelig. Vi ser det friske i barna, finner leken og lager et fargerikt rom fylt av dinosaurer, romskip og sykehusklovner.

Han ler.

– Barn glemmer fort at de har brukket et ben eller er i behandling hvis det er en klovn som henger i en gardin.

Å lære av de beste

Viggo beskriver starten som både inspirerende og krevende. Han kom inn i et miljø der håndverket allerede var høyt utviklet. I begynnelsen gikk han sammen med erfarne klovner, skygget dem, observerte og lærte.

– Jeg ville jobbe med noen av Norges flinkeste kunstnere, og de er her. Å se hvordan de skaper trygghet og mestring i vanskelige situasjoner gjorde stort inntrykk.

Et øyeblikk har festet seg særlig.

En liten gutt med brannskader skulle få skiftet plaster. Han nektet. Kroppen strittet imot, og situasjonen var i ferd med å ende med narkose.

Så grep klovnene inn.

– Den ene klovnen blåste opp en imaginær ball og kastet den til pappaen, som kastet videre. Plutselig var det volleyballkamp mellom legen, pappaen og klovnen.

Gutten ble helt oppslukt. Latteren kom, og oppmerksomheten flyttet seg.

Sykepleierne fikk gjort jobben sin uten at han merket det. Det var helt rått å se.

Gimpel Jubelmann blir til

Etter spesialiseringen som sykehusklovn skulle Viggos figur finne sitt eget uttrykk.

Han sendte to bilder til Sykehusklovnenes kostymedesigner: ett av en Liverpool-spiller og ett av en rød Ferrari.

Resultatet ble Gimpel Jubelmann – en klovn som rommer både fart, letthet og mystikk.

Viggos høyde og fysikk gir karakteren et særpreg. Den lange kroppen kan på et øyeblikk nesten forsvinne under den store kappen.

Det gir Gimpel et uttrykk som både er stort, lekent og litt uforutsigbart.

GIMPEL JUBELMANN: Viggo som sykehusklovn, sammen med klovnekollegerFoto:Privat

Berømmelse og avstand

Da Viggo vant Britain’s Got Talent med refleksvester og «One More Time», ble han verdenskjent over natten. Med det fulgte nye muligheter – og nye rammer.

Klovnene skal være litt magiske og mystiske, og det forsvant litt da jeg begynte å bli gjenkjent, sier han.

De siste årene har han derfor trådt mer tilbake fra sykehusbesøkene. Men engasjementet har ikke blitt mindre.

Sykehusklovnene er i dag en hjertesak for ham. Han er ambassadør, donerte 100 000 kroner av premiepengene og samler fortsatt inn midler hvert år.

– Jeg har så mange gode minner. Vi har ledd og tullet masse. Når man tar på seg den røde nesen, blir man mer varsom. Antennene er ute hele tiden.

Han beskriver det som et slags skjerpet nærvær.

– Ser du et lite smil, prøver du å gjøre det litt større. Barna setter virkelig pris på det, og jeg kan ikke tenke meg noe finere enn å gi glede til barn på sykehus.

Å finne klovnen

At Viggo skulle bli klovn, var langt fra opplagt.

Med to ingeniørforeldre var det naturlig å velge matte, fysikk og økonomistudier. Et fornuftig og trygt valg.

Men det gikk ikke.

– Jeg fiksa det ikke. Jeg likte det ikke, og jeg mestret ikke studiet, sier han.

Han beskriver seg selv som en skamfull og ensom student. Perioden ble tung.

– Jeg begynte å tenke på hva som gjorde meg glad før. Og det var de morsomme årene på videregående, da vi surra rundt og lekte oss med humor og sketsjer.

Han begynte å engasjere seg i standup-miljøet i Kristiansand. Etter hvert bestemte han seg for å dra til Skottland på en humorfestival for å se de virkelig flinke.

Det ble et vendepunkt.

– Jeg gikk for å se et klovneshow alene. Og som de aller fleste, hadde jeg en tanke om at klovner løp rundt i for store sko og sprutet vann med blomster.

Han rister på hodet.

– Men alt det jeg trodde ble gjort til skamme.

– Det var et utrolig vakkert teatershow. Jeg ble helt satt ut. Jeg lo så jeg gråt. Stykket handlet om noe dypt menneskelig, om det å gjøre feil. Det traff meg voldsomt.

Han forteller at det var noe ved klovnen som gikk rett inn.

– Han var nederst på rangstigen. I gamle dager var det bare klovnen som kunne si sannheten til kongen, fordi han var landsbyidioten som ikke utgjorde noen trussel.

Viggo blir stille et øyeblikk.

Og jeg kjente meg igjen. For jeg var også helt på bunnen.

Etter showet tok han kontakt med klovnen. Han fikk vite at han hadde gått på en klovneskole i Frankrike.

– Jeg kjente i hele meg at jeg bare måtte dit. Og sånn ble det.

Det startet med en workshop. En lærer som så noe i ham. Deretter klovneskolen École Philippe Gaulier utenfor Paris.

To år senere, etter disiplin og kjeft fra en av verdens strengeste klovnelærere, var økonomistudenten borte. Klovnen var født.

Det som fulgte var turneer på små scener, lite penger og mange forestillinger.

– Men endelig hadde jeg funnet noe jeg elsket å gjøre. Så jeg var fornøyd uansett.

I JULETIDEN: Viggo møtte sykehusklovnene på Rikshospitalet i julen for å spre glede.Foto:Andreas Fadum/Se og hør

Tilbake til sykehuset

Etter hvert kom fulle saler, priser og internasjonal suksess.

Selv i årene han bodde i England, kom han hjem til jul for å jobbe som sykehusklovn.

For barn som ikke kan reise hjem til jul, kan julaften på sykehus være ekstra tung. Da kan besøket fra klovnene bety mer enn man tror.

Erfaringene fra sykehuset sitter sterkt igjen hos Viggo. Øyeblikkene der leken tar over, og et lite smil får vokse seg større.

– Jeg føler meg munter, og ser lyst på livet etter at jeg fant min retning, sier han.

Til slutt legger han til:

Gå etter hjertet. Det er mitt råd til de som ikke finner plassen sin.

Tekst: Tonje Kinn
Bilder: John T.Pedersen/Dagbladet, Andreas Fadum/Se og hør og privat

I 2026 fyller Sykehusklovnene 25 år. Gjennom jubileumsåret deler vi historier om menneskene, øyeblikkene og milepælene som har formet organisasjonen. Dette er én av dem.